Trixie Restaurant
.jpeg)
I forbindelse med åpningen av nye Trixie på Laksvollen i Trofors, rett ved nye E6, fikk jeg spørsmål om å ta bilder og lage en merkevarevideo til bruk i markedsføringen. Bestillingen var i utgangspunktet ganske enkel og åpen: vise fram det nye stedet, maten, lokalene og folkene bak. Et klassisk oppdrag på papiret. Men jo mer jeg ble kjent med historien bak Trixie, jo tydeligere ble det at filmen kunne bære noe mer. Derfor ble oppgaven foredlet underveis. Fra å handle mest om synlighet og markedsmateriell, til å bli en personlig fortelling om Rahim, familien, reisen til Norge og alt arbeidet som ligger bak stedet han har bygget opp på Trofors.
Introduksjon
Utgangspunktet for filmen ble Rahims historie. Hvordan han kom til Norge, hvordan han fant veien til Trofors, og hvordan Trixie etter hvert har blitt et kjent stoppested for både lokale og reisende langs E6. Målet var å lage en film som kjennes nær og ærlig. En film som viser personen bak virksomheten, folka som jobber der, gjestene som kommer innom og ambisjonene som ligger bak veien videre på Laksvollen.
Å få fram det ekte
Det kan være krevende å sette seg ned foran et kamera og opptre naturlig. Selv folk med sterke historier kan bli mer formelle, korte eller bevisste på seg selv når kameraet skrus på. Det skjedde også her. Jeg fikk ikke helt den naturlige følelsen jeg var ute etter i starten, og løsningen ble å endre situasjonen. I stedet for et vanlig intervju satte jeg opp en samtale mellom Rahim og datteren hans, Neva. Neva fikk i oppgave å spørre faren om historien hans. Om da han kom til Norge, hvordan han fant veien til Trofors, og hva Trixie har betydd for ham og familien. Det gjorde noe med rommet. Samtalen ble roligere, mer personlig og langt mer ekte. Rahim svarte ikke lenger bare til et kamera, men til datteren sin. Resultatet ble en emosjonell og troverdig samtale, der følelsene fikk komme fram uten at det ble presset.
Historien
Rahim har bygget Trixie stein for stein over tid. Bak et sted folk svinger innom for en matbit, en kaffe eller en pause fra veien, ligger det mange år med arbeid, valg og vilje. Derfor ble det viktig å vise mer enn lokalene og maten. Arbeidet på kjøkkenet. Møtene med kundene. Tempoet. Smilene. Blikkene mellom far og datter. De små øyeblikkene som sier noe om hvem Rahim er, og hvorfor Trixie betyr noe på Trofors.
Uttrykk
Filmen ble laget med et varmt og jordnært uttrykk. Bildene skulle føles naturlige, med ekte folk i ekte situasjoner. Ikke for pyntet. Ikke for oppstilt. Jeg ønsket at filmen skulle ha samme følelse som stedet selv: uformell, raus og full av liv. Et sted der både lokale og reisende kan føle seg velkommen.
Resultat
Resultatet ble en merkevarefilm som gir Trixie et ansikt, en stemme og en historie. En film om arbeidsvilje, familie, lokal tilhørighet og det å bygge noe på et lite sted. For zFokus er dette et godt eksempel på hvordan jeg liker å jobbe: tett på folk, med rom for å justere planen når historien krever det. Noen ganger ligger den beste filmen et stykke bak den opprinnelige bestillingen.
Fra bloggen
Hey there! Just sharing some thoughts, fun insights, and cool stories from my photography adventures. Come check out my creative process and what I've been working on lately!
.jpeg)
.jpeg)