Mitt enkleste, og beste bilde

Strupen, Lyngenfjorden

Vi hadde kjørt båten inn i ei lita bukt under Lyngsalpene for å ta en pause. Ingen plan, ingen oppdrag. Bare en pause på en tur. Jeg fløy drona opp mest av vane, egentlig. Og da jeg tittet ned i skjermen, stoppet jeg opp.

Under oss lå det et mønster i vannet jeg aldri hadde sett maken til. Smeltevannet fra breene oppe i fjellene renner ned mot fjorden, og når det møter høyvann samles mineraler og sedimenter i overflaten. Strømmer og virvler tegner former som ingen har designet — og som er borte igjen like fort som de kom. Båten lå midt i det hele. Liten. Stille.

‍

Ingen hadde bedt meg ta det bildet

Det var ikke en jobb. Det var ikke planlagt. Det var bare et øyeblikk der alt stemte og jeg hadde drona klar. Det er det enkleste bildet jeg noensinne har tatt. Ingen komplisert komposisjon, ingen tilrettelegging. Naturen gjorde jobben, og jeg trykket på knappen.

Hva det lærte meg

Det beste bildet fra en jobb er sjelden det kunden bestiller. Det er gjerne det som skjer organisk, og kanskje tilogmed før/etter oppdragene. Når jeg ikke er i "fotomodus", men bare er til stede med øynene åpne.

Utstyr og teknikk hjelper, men ingen av delene hjelper deg å se noe du ikke er oppmerksom nok til å legge merke til.

‍

Jeg vet ikke helt hva jeg ville sagt til noen som ville lære seg å ta bedre bilder. Men jeg tror det starter med å være nysgjerrig på det som er rundt foran deg. Ikke bare der du planla å se.

Strupen var ikke på noen liste. Det var bare en pause på en båttur, et sted vi alltid kjører innom når vi er på tur på fjorden. Og det ble det bildet jeg er mest glad i.